Selv om de siste tiårene har sett store fremskritt med teknologi og digitalisering, er vi fortsatt langt fra hva som kan være mulig: et integrert, paneuropeisk system med sømløs data som brukes til å forbedre pasientbehandlingen.
Vi snakket med Andrew Woodward, CTO i LOGEX, for å forstå hvor nærme vi er denne visjonen og utforske teknologiens rolle i å skape et mer dypt tilkoblet europeisk helseøkosystem.
Hvordan ble databasert teknologi først brukt i helsevesenet, og hvilken innvirkning hadde de?
I begynnelsen handlet helseteknologi om digital arkivering – lagring av pasientjournaler elektronisk i stedet for i papirmapper. Hensikten var effektiv journalføring.
Det var ingen ordentlig strategi for å gjøre data interoperable eller brukbare utover individuelle pasienttilfeller, det handlet bare om å lagre informasjon for klinisk referanse.
Men etter hvert som vi gjorde fremskritt, innså vi at teknologien kunne gjøre mer enn å bare lagre informasjon. Hvis data kunne deles på tvers av systemer, kunne muligheter åpnes for omfattende forskning og behandlingsforbedring.
Jeg føler sterkt at vår oppgave nå er å gjøre data tilgjengelige i hele Europa: gjøre dem handlingsdyktige, utnytte teknologi for den type analyse som muliggjør bedre, mer datadrevet omsorg.
Hvordan ville et fullt sammenkoblet europeisk helsesystem se ut?
I et ideelt scenario ville vi hatt det forente europeiske helsedatasystemet (EHDS), et forslag som for tiden behandles av Rådet for Den europeiske union.
Dette ville være et stort steg mot at all europeisk pasientdata lagres på en slik måte at pasienter kontrollerer tilgangen til sine data, men helseleverandører over hele kontinentet kunne få tilgang til data på forskjellige måter og for forskjellige behov.
Samtidig kunne vi gjøre fremskritt mot en av de største utfordringene, nemlig ikke-standardiserte formater. Imidlertid er det håp i sikte med globale informatikstandarder som openEHR og HL7 FHIR, som letter dataintegrasjon. Hvis vi kan overvinne komplikasjonene med å enhetliggjøre data på tvers av systemer og land, ville vi tre inn i en helt ny æra av innsikt og forbedring – ikke bare i operasjoner, ikke bare i kostnadshåndtering, ikke bare i omsorg, men til slutt i de kliniske og helseresultatene som vi alle ønsker å se bli bedre.
Dette driver virkelig opp fokus på å strukturere ny og bedre data for å trekke ut innsikt, men å oppnå fullstendig interoperabilitet vil kreve dedikert innsats og vil kreve kompromisser og tøffe beslutninger om ting som hva man skal gjøre med eldre data.
Hva er de viktigste hindringene som bremser fremgangen?
Vel, hindringene er betydelige. Land har unike helsemodeller, reguleringsrammer og til og med teknologiøkosystemer, alt dette skaper fragmenterte datasystemer som ikke naturlig integreres.
I tillegg er det gyldige personvern- og sikkerhetsbekymringer som legger til et ekstra lag av kompleksitet. Standarder for datastyring varierer mellom land, og frykten for feilbehandling av data eller brudd på GDPR-overholdelse har ført til en forsiktig tilnærming til å innføre skybaserte løsninger til tross for deres potensial for økt sikkerhet.
Hvordan takler teknologien – og teamet ditt – disse utfordringene?
Vårt fokus har vært på å skape en solid datainfrastruktur, spesielt gjennom vårt Nightingale-prosjekt. Denne plattformen standardiserte datainnsamling, behandling og analyse, og ga helseleverandører bedre verktøy for dataintegrasjon og tolkning med åpenhet i kjernen.
Ved å gjøre dette hjelper vi dem å få innsikter som forbedrer omsorgen og reduserer deres avhengighet av oss for hver ny analyse. Denne tilnærmingen gjør helseleverandører mer smidige og responsive, ved å trekke nytte av nøyaktig, enhetlig data for å levere forbedringer innen helseomsorg.
Så, tror du virkelig at ambisjonen er oppnåelig?
Absolutt. Hvis bedre teknologi innføres år etter år av leverandører overalt, vil vi se disse inkrementelle løsningene bygge broer mellom systemene og drive helseforbedring over hele Europa.
Ved å standardisere og koble til helsedata, beveger vi oss mot en fremtid hvor data ikke bare støtter individuell pasientbehandling, men forbedrer vitaliteten til hele det europeiske kontinentet.